Es gilt weiterzuschreiben". Forfattersubjektet "Ich"s maskuline representasjoner og selvrepresentasjoner i Ingeborg Bachmanns roman "Malina

Ingeborg Bachmanns roman Malina (1971) følger den kvinnelige forfatteren Ichs (jeg) bevegelse mellom to menn: Ivan, elskeren, og Malina, som iblant fremstår som Ichs mannlige fordobling. I løpet av romanen trekker Ich seg unna Ivan, og beveger seg mot Malina. Denne vendingen endrer Ichs forhold til litteratur. Jeg leser Malina som Ichs dels reelle, dels fantastiske mannlige alter ego, både som Ichs intellektuell-emosjonelle støtte og som Ichs selvrepresentasjon som maskulin forfatterposisjon innenfor en mannlig litterær tradisjon. Den flertydige Malina blir denne tradisjonens ansikt når det kvinnelige subjektet assosierer ham med erindring, fortelling og bøker som tekstuelle (og kanskje seksuelle) objekter. Ivan representerer Ichs utopiske drøm om å skrive naivt utenfor tradisjonen. Skrifttradisjon kontrasterers òg med lesning som berusende aktivitet. Ich kan leses som fiktiv forfatter av romanen, slik den er en fletting av tre parallelle og typografisk atskilte litterære modi: en førstepersonsfortellers bevissthetsstrøm, en dramatisk modus i personliste og i direkte dialoger, og en mytisk-profetisk lyrisk modus i kursiverte avsnitt. Romanens fiktive forfatterinstans er ikke identisk med førstepersonsfortelleren, den fortalte jeg-figuren eller Ich som dramatisk taler – men hun er koplet til dem. Tekstens spill på "ich" (jeg) og "es" (det) problematiserer hvem eller hva et litterært subjekt kan være. Med utgangspunkt i Helena Erikssons avhandling Husbands, Lovers, and Dreamlovers (1997) leser jeg Ivan og Malina som representasjoner av maskulinitet strukturert av det kvinnelige subjektets begjær. Malina har mange likheter med Erikssons begrep om den "ansiktsløse drømmeelskeren". Likevel, siden han verken er en åpent erotisk eller en rent fantastisk figur, danner jeg begrepet "drømmebror" for å beskrive dette aspektet av Malina. Min analyse baseres på lesningene av Malina i Dirk Göttsches Die Produktivität der Sprachkrise in der modernen Prosa (1987) og Julia Fäckes ufullførte avhandling An den Grenzen der Sprache (2013). Jeg bruker deres begrep om tre figurnivåer i Malina: (1) et realistisk nivå der figurene er separate karakterer, (2) et "metaforisk" nivå der de er forskjellige aspekter av én bevissthet, og (3) et auto- eller figurrefleksivt nivå der Ivan, Malina og Ich er hverandres litterære skapere og/eller skapninger. I min utforskning av Ich som forfatter, benytter jeg Göttsches og Fäckes begrep om tre ulike fortellekonsepter ("Erzählkonzepte"): et livssentrert, et kritisk og et kjærlighetssentrert fortellekonsept knyttet til henholdsvis Ivan, Malina og det fortalte jeget. Nøkkelord: Ingeborg Bachmann, roman, maskulinitet, kvinnelig subjekt, kvinnelig skrift, 1970-tallet, østerriksk litteratu